Hei og hå!

Jeg har nok en gang vært i Wien, denne gang i intet mindre enn seks timer! Å reise til Wien tar i teorien rundt 2,5 timer så det er absolutt mulig å ta en dagstur dit. Vi brukte litt lengre tid denne gangen da vi blant annet skulle innom Györ, hvor flere av landslagsjentene i håndball holder til til vanlig :-)
Jeg reiste sammen med Adriana i går formiddag, med avgang fra Budapest 10:20 og vi ankom Wien rundt klokken 2.
I løpet av disse timene lo vi og tjadret i vei før vi plugget i ørepropper og forsvant inn i hver vår musikkverden..

Eksamensperioden her nede kommer mot oss med stormskritt og eksamensregistreringen (som for øvrig er et kapittel for seg selv) fikk vi unnagjort på torsdag, og vi fikk heldigvis de eksamensdatoene vi hadde som første ønske. Jeg fant derimot ut på denne bussturen at med tanke på to semesteroppgaver med frist 15.desember og 14.januar og en hjemmeeksamen med frist 26.desember, kunne det være greit å Stokke om litt på eksamensdatoene. Opprinnelig skulle jeg ha eksamen 18.desember i Intercultural and Cross-Cultural Pedagogy, men liten tid til innleveringer og øving til eksamen ville resultert i et dårlig resultat på i hvert fall én av tingene.. jeg har derfor byttet den eksamenen til Januar og da kunne jeg også booke om flybilletten min hjem og komme hjem fem dager tidligere🎉 Jeg får tre uker hjemme, i norsk, frisk luft, ett velfungerende do (de som vet, de vet😅) og norsk springvann❤️ Det skal bli deilig å kunne ta eksamenslesingen hjemme på kjøkkenbordet mens jeg nyter jegerbrød med makrell i tomat og et stort glass med nydelig Guddalsvann. Ah, livet❤️

Jeg har tidligere ikke vært fan av kollektiv transport, jeg ble så lei av å måtte ta buss til videregående, men nå liker jeg å sitte på buss! Jeg har blitt til hun som ikke vil at bussen skal nå destinasjonen for jeg har det så fint i min egen lille musikkboble. Minner meg om de tidene jeg hørte musikk i bilen som liten og lata som jeg var med i en film- det var visst en greie blant andre jevngamle, det har blitt bekreftet🙈

Men joda, Wien, dere! Wien er jo nydelig, og jeg sa sist jeg var der at jeg skulle tilbake. Og nå har jeg vært der igjen og konklusjonen er nok en gang at jeg må tilbake. Stive priser, men man kommer langt med periodebillett på kollektivtransport og gode sko, som for øvrig er et mentalt notat til meg selv om å ikke gå inn nye sko når jeg skal gå i flere timer. Det lønner seg sjeldent. Skulle nesten tro jeg lærte det sist gang når jeg gikk i tolv timer på nye vans og endte opp med blodige og fæle gnagsår som brukte en måned på å gro, men nei.

Vi ankom Wien rundt klokka to på ettermiddagen, og førsteprioritet var MAT! De av dere som har meg på snap, ser jo mine jevnlige matsnapper og vet hvor stor del mat spiller for oss her. Adriana er definitivt min mat-sjelevenn og vi deler nok samme "lidenskap" for mat, da spesielt hamburgere. Hun dro opp TripAdvisor og fant et steakhouse og det var jo kun én ting vi så oss ut. Lite overraskende at det var burger.

Når vi var ferdige med dette nydelige gildet, hadde det allerede blitt mørkt og vi begikk oss ut på byvandring i mørket. Hovedplanen med denne turen var å få se julemarkedet og konserthuset. Det var Adrianas første besøk til Wien og jeg tror hun sitter igjen med samme tanke som meg: denne byen skal vi tilbake til.
Vi besøkte ingen av slottene denne gangen, og jeg tror egentlig at slottshagene er finere mot våren enn på vinteren, så det gjorde nok ikke så mye :-) Vi tar det igjen en annen gang.

Himmelen var i hvert fall helt nydelig når vi gikk langs gatene, på vei til vårt første stopp. Jeg må ærlig innrømme at jeg vet egentlig ikke hva vi stod å så på, men det var fint og minnet om Heroes Square som er her i Budapest.

Vi gikk videre til Karlsplatz etter dette, og her har jeg jo vært tidligere og har også vist bilder på bloggen av denne plassen sist jeg var. Det som var nytt denne gangen var at det nå var blitt omgjort til et heidundranes julemarked med hundrevis av folk og salgsboder over alt. Det er noe eget med å gå på julemarkeder, det skaper julestemning og er rett og slett bare en fin ting å oppleve. Vi gikk rundt på området, i ti plussgrader og nærmest kavde oss gjennom folkemengden som stod å drakk gløgg (eller varm vin, det er visstnok en greie) av krus formet som en sko. Lukten av ørten forskjellige typer matretter oste i mens vi gikk gjennom markedet for å se om vi fant noe fint. Mamma ønsket seg en hvit danseskøyte til å henge på juletreet så det ble også en del av dagens oppdrag å få tak i den.

Det er lett å føle seg heldig i situasjoner som dette. Og det er vi.. Vi er kjempeheldige som har muligheten til å reise rundt på denne måten vi gjør og bare nyte omgivelsene rundt oss. Og gjett om vi nøt.. Dette er dog ingen plass å gå dersom du har klaustrofobi, men dersom du ikke har det kan jeg anbefale julemarked i Wien på det varmeste. Det eneste som manglet var snø. Den kan det virke som vi må se lenge etter.

Vi fortsatte ferden vår tilbake til Stephansplatz, som er sentrumskjernen i Wien. Her var det også juleboder på rekke og rad, men markedet var mindre her enn på Karlsplatz. Men, så ufattelig mye folk likevel!

Dette er den nydelige Stefansdomen, som jeg også har vist bilder av tidligere. Såå fint med julelys. Her var det full gang og musikken spilte høyt og lagte en god stemning. Det viste seg senere at det var noen som holdt noe basarlignende greier oppå en scene, og det var kjempekoselig å stå å se folk rundt oss danse, klappe, le og smile.
Se all den nydelige julepynten!

Tilbake til de skoene jeg skulle gå inn på denne turen.. Det ble rett og slett litt vondt på slutten og vi satte oss ned på en restaurant som gav oss skikkelig Wien-følelse med julemusikk i klassisk form. Det var utrolig fint, og vi bestilte oss noe drikke og litt vomfyll. Denne gangen var det eplestrudel som skulle prøves. Overraskende godt.

Og dette var vårt eventyr i Wien for denne gang.

...Snipp snapp snute, så var dette eventyret ute ;-)

​Klem, Birthe ♡​

Liker

Kommentarer

For en gangs skyld tenkte jeg å komme med litt om hvordan det er her nede i Ungarn, i stedet for å komme med en ny reiseoppdatering.. Denne bloggen skulle jo hovedsakelig bestå av livet mitt her nede, ikke bare plassene jeg er heldig å få besøke i løpet av tiden min her. Så denne gangen har jeg lyst å skrive om noe jeg dessverre ser veldig ofte her nede og som absolutt rører noe inne i hjerterota mi. Nemlig hjemløse. Det er en del av de her nemlig, og i morgen har jeg og to andre presentasjon om nettopp dette, noe som har gjort at jeg har fått litt mer lærdom angående situasjonen deres..

Det har seg slik at det har kommet en ny lov her nede, som jeg personlig syns er "heilt i hærrådo"- på godt sokndalsk.

Å være hjemløs er nå forbudt. Som om det å være hjemløs er et bevisst valg for mesteparten? Neppe. De nye lovene tilsier at dersom du blir tatt i å være hjemløs og nekter å gå på shelters, altså plasser som tilbyr husly for hjemløse, kan du nå bli satt i obligatorisk arbeid eller i verste fall- bli kastet i fengsel. Dette kan de unngå ved å betale bot. Og hvor skulle de fått penger til å betale bota med..? Kan de ikke betale bota, blir de kastet i fengsel. Tigging ble forbudt her i 2013 og å ta utkastede møbler (som faktisk bare blir kastet ut på gata her) og selge dem, er også forbudt, da det ble sett som alternativ tigging.

Før jeg fortsetter, la meg legge til at denne nye loven som forbyr hjemløshet bryter EUs konstitusjonelle prinsipper og grunnleggende verdier.

Regjeringens tall tilsier at det er 30 000 hjemløse i Ungarn. De sier også at shelterne har en kapasitet på totalt 19 000 personer, mens sivil-samfunns grupper sier at kapasiteten er 11 000 og at det er trangt om plassen. Sanksjonene som utføres mot de hjemløse, hvis de blir tatt er at de blir fratatt de få eiendelene de har. Ofte blir de også bedt om å forlate plassen de er på, og dersom de blir tatt tre ganger av politiet over en tre-måneds periode, kan de havne i varetekt. Deretter vil en rettsak og fengselsstraff stå for tur. Vold utøvet av politi er heller ikke fremmed for hjemløse.

Grunnene til denne loven er for det første utrolig latterlige, og for det andre er det motsigende. Victor Orbán, statsministeren, begrunner loven med dette: "de bryter med menneskelig verdighet".
Viseministeren for departementet for menneskelige ressurser sier "det tjener samfunnets interesse som en helhet".
Statssekretær for sosiale saker sier "det forsikrer at hjemløse ikke er ute på gatene på kveldstid og at innbyggerne kan bruke offentlig rom uhindret
". Javel..? Er de ekstra farlige? Tar de opp hele gatene? Ligger eiendelene deres strødd rundt omkring, slik at folk må trø over dem for å unngå de? Min erfaring er at hjemløse gjør så lite av seg som overhodet mulig. De eksisterer, det er det. Det er på ingen måte de mest brautete folkene i gaten, for å si det slik!

For øvrig er nok min favorittuttalelse som følger: "det er ingen menneskerett som sier at du kan leve på gata, for gatene er for alle. Man trenger et visst sett med regler".

Og til slutt- uttalelsen til ordføreren av det 10.distriktet her nede sier "de oppfører seg og handler på en måte som er forstyrrende for andre folk og det forurenser gatene. De gjør normal bruk av gatene umulig og skaper frykt og avsky blant normale folk".

I løpet av vårt forhåndsarbeid for denne presentasjonen har det også blitt brakt til vår oppmerksomhet at en av uttalelsene fra en 47 år gammel, hjemløs mann har blant annet denne opplevelsen: "distriktspolitiet har slått meg flere ganger. De tar på hansker slik at det ikke etterlater blåmerker. De prøver å flytte deg til det neste distrikt, slik at du ikke lenger er deres problem".

Så det er fint å være her i Ungarn, så lenge man ikke er hjemløs. I går i en forelesning fikk vi også høre om en av de nye kampanjene som har begynt. Nemlig det å være en ekte familie. Hva er en ekte familie? Her nede er man i hvert fall ikke en ekte familie hvis man er alenemor.

Men tilbake til hjemløse. Ett av argumentene er jo at de skaper frykt og avsky blant normale folk. I løpet av mine 14 uker her nede har jeg opplevd én ubehagelig opplevelse med en hjemløs person. Det var en mann som kom mot meg og en venninne når vi gikk på gaten og plutselig kom helt opp i ansiktet på meg.

Det jeg derimot har opplevd utallige ganger av disse såkalte "normale" folkene er seksuelle og hatefulle bemerkninger og tilnærminger. Jeg har opplevd å gå på gata i dagslys og bli kalt for "fucking bitch" av en tilfeldig person. Jeg har venner som fikk høre "dette er vår by! Kom dere tilbake der dere hører til" av en kvinne som ropte fra verandaen sin, da de var på vei til et Toga party i fadderuka. Samme venninne som var med meg når jeg hadde den ENE ubehagelige opplevelsen med en hjemløs, ble tatt på rumpa når vi gikk tilbake til leiligheten etter å ha spist middag på kvelden. Du tenker kanskje nå at hun hadde et "provoserende" antrekk på seg? Joda, om du vil kalle stor hettegenser og joggebukse for provoserende 😪For en stund siden hadde jeg 100 meter å gå hjem for å komme meg fra restaurant til leiligheten min. 100 meter, folkens! På de 100 meterne ble jeg plystret på, bjeffet på og ropt til av en guttegjeng som stod i et lite belyst hjørne. De ville jeg skulle komme bort. Hadde jeg vært i Norge, hadde jeg nok kjefta og smelt tilbake dersom omgivelsene rundt meg var like som de var denne kvelden, jeg tar tross alt ikke dritt fra gud og hver mann. En kompis sa en gang til meg "Birthe, du må lære å holde kjeft i de rette situasjoner". Han mente dog dette i en annen kontekst, men for første gang kjente jeg virkelig på at dette var et øyeblikk å holde kjeft på.

Jeg er ikke naiv, jeg er ikke dum. Jeg sier ikke at mine ikke-eksisterende opplevelser er standarden her nede og at hjemløse utøver ingen fare. Jeg er fullstending klar over at alle har en historie, noen verre enn andre sin. Jeg vet ikke en pøkk om noen av de hjemløse er av kriminell bakgrunn eller ikke, MEN jeg vet heller ikke om naboen min har kriminell bakgrunn eller ikke. Hva tilsier at de hjemløse er farligere og verre enn andre? Ja, de er som oftest under påvirkning av alkohol-, men helt ærlig.. Hadde jeg vært hjemløs hadde nok jeg også drukket mye. Hadde jeg ikke sett lyset i tunnelen, hadde jeg sikkert også prøvd å drukne følelsene mine i alkohol. Noen ganger er realiteten en større psykisk påkjenning enn man orker.. Og akkurat dén delen forstår jeg, for det sitter neppe mange hjemløse og er stolt av livssituasjonen deres. Det sitter neppe mange som har lyst å kjenne på følelsen av å være underklassen i samfunnet. For de er faktisk for lavt på den sosiale rangstigen til å i det hele tatt bli kalt arbeiderklassen, som per marxistiske definisjon er den laveste klassen i samfunnet.

Hilsen meg som er passe forbanna på den ungarske regjeringen :-)

​Klem, Birthe ♡​

Liker

Kommentarer

Nå har jeg 31 dager igjen her nede før jeg vender nesa mi hjemover på juleferie. I løpet av de 31 dagene vil jeg gjøre mest mulig, både for å få tiden til å gå fortere, men også for jeg vil utnytte tiden jeg har igjen her. Litt motsiende, men slik er det. På lørdag reiste derfor jeg og fem andre jenter fra klassen til Bratislava i Slovakia for å tilbringe tolv timer der. Været var nydelig, temperaturen var lav, og humøret på topp.

I have 31 days left here before I return back home for Christmas. During these 31 days, I want to do as much as possible, both to get the time to go faster but also to take advantage of the time I have left here. A bit contradicting, but that's how it is. On Saturday I traveled to Bratislava in Slovakia, accompanied by five other girls in my class to spend twelve hours in the city. The weather was great, the temperature was low and the mood was good.

Noe av det jeg liker best med å studere i utlandet, er at jeg får muligheten til å bli kjent med mennesker fra andre land. På denne turen var vi seks personer fra fem forskjellige land. Nederland, Norge, Jordan, Sør-Korea og Italia. Og, se for en flott gjeng de er!

One of my favorite things studying abroad is the chance to meet people from other countries. On this trip, we were six people from five different countries. Netherlands, Norway, Jordan, South-Korea and Italy. And look how wonderful they are.

For meg var tolv timer mer enn nok i byen, og etter å ha fått i oss litt frokost ble vi med på en gratis walking tour. Etter to og en halv time hadde vi egentlig sett det meste av byen. Det eneste vi ikke fikk med oss var slottet. Personlig syns jeg at fem til seks timer i byen er nok. Vi hadde en del dødtid som vi brukte på et julemarked. Vi fikk også en del dødtid når vi ventet på mat, men det gikk veldig greit likevel.

Personally I think twelve hours in this city more than enough, and after having breakfast we joined a free walking tour. Two and a half hours later, we had basically seen the most of the city except the castle. I think five to six hours is enough in this city. We had a good amount of free time that we ended up spending at a Christmas marked. we also spent a lot of free time waiting for food, but it turned out okay after all.

I løpet av den guidede turen vår, så vi en del forskjellige ting og fikk høre om Slovakias historie. Det som gav størst inntrykk på meg var nok den blå kirka, St. Elizabeths kirken, som var helt nydelig!

We saw different things and head a lot about the history of Slovakia during our guided tour. What I found most interesting or eye-catching was the blue church, St. Elizabeth church, which was absolutely stunning!

Tvers over kirka, lå en skole som hadde en solur på seg. For øvrig er det en av de første gang jeg har sett en solur, men til tross for at vitenskapen har kommet langt i dag var den pinadø innviklet før i tiden også. Solurene ble tatt i bruk allerede 500 år f.Kr.

Across from the church, there was a school with a sundial on it. It is actually one of the first times I have ever seen a sundial, but despite of the development of science, people were really smart in the early days as well. Sundials is very old and was invented 500 years B.C.

Når det endelig var duket for middagstid gikk vi på en restaurant med tradisjonell, slovakisk mat. Vi prøvde alle de tradisjonelle rettene, men jeg tror jeg kan med sikkerhet si at det ikke var noe for oss. Her satt vi da, seks sultne jenter, hvorav to av jentene fikk suppen sin etter fem minutter, hun tredje som bestilte suppe fikk suppa etter førtifem minutter og vi andre fikk maten vår etter en god time. Til tross for lang ventetid og lite imøtekommende personal, var det likevel hell i uhell. Vi skulle jo tross alt være der i flere timer og i og med at det var en nasjonaldag, var det kun restauranter, kafeer og typiske turistsjapper som hadde åpent. så vi fikk jo brukt litt av dødtiden vår ved å vente på mat :)

When the time finally came to eat, we went to a restaurant with traditional Slovakian food. We all tried the traditional dishes, but I think I can say with certainty that Slovakian food is not for us.. So here we were, six hungry girls. Two of the girls got their soups five minutes after ordering, and the third one who ordered soup got hers after forty-five minutes. The rest of us got our food after a a long, good hour. Despite waiting long and a staff who was not very service-minded, I would still call it luck in bad luck. After all, we still had several hours there and with it being a national day, only restaurants, cafes and tourist shops were open. So at least we got to use some of our spare time, even though we used it on waiting for food.

Det til venstre har jeg ingen aning hva er for noe, men det smakte best av disse tre rettene. Det i midten er en type potetboller med noe greier inni. Til høyre var det en blanding av små potetboller, rømme, saueost og bacon. Det var nok den retten det ble spist minst av..

I have absolutely no clue what the dish on the left is, but I liked that the most out of all three dishes. the one in the middle was some kind of potato dumpling with something inside. to the right, it was a mix of small potato dumplings, sour cream, sheep cheese and bacon. Probably the dish we ate the least from.

Som jeg nevnte var det en type nasjonaldag. Denne dagen heter Struggle for Freedom and Democracy day. Altså kampen for frihet og demokrati. Den var til minne for studentdemonstrasjonene mot nazi-okkupasjonen i 1939 og også for å for å huske demonstrasjonen i 1989, som markerte starten av Fløyesrevolusjonen. Vi tente lys, stod der litt og så gikk vi videre.

As mentioned, it was some kind of a national day when we visited. It was Struggle for Freedom and Democracy day, commemorating the student demonstration against the nazi occupation in 1939. It was also to remember the demonstration in 1989, considered to mark the beginning of the Velvet Revolution.

Jeg likte byen veldig godt og er tilfreds med besøket. Absolutt verdt å ta turen innom, hvis du likevel er i nærheten. Gatene var prydet med forskjellige statuer, som gjorde det litt gøyere å gå der.

I liked the city very much and are very happy with having visited in. It is worth taking the trip to the city if you are close by. The streets had some statues in them, which was quite fun.

Til tross for at de siste timene ble litt lange, var det likevel noe med det å stå ute i to plussgrader, se alle salgsbodene, kjenne lukten av mat og varm vin. Det gjorde det hele litt ekstra koselig og julestemningen kom litt snikende. Alt i alt syns jeg det var en vellykket tur :-)

Even though the last couple of hours became a bit long, there was still something about being outside in two degrees, looking at all the stands and smell the food and the hot wine. It made it all a bit more cozy and the I felt the Christmas spirit coming sneaking. Overall, I really enjoyed the trip and it was very fun :-)

​Klem, Birthe ♡​

Liker

Kommentarer