Host host. Nå ligger jeg her i kosebuksa og koser meg med ei litta halsbetennelse. Jeg har kjent noe ubehagelig i halsen i noen dager nå, men tenkte aldri så langt som å se ned i min egen hals. Men i går fant jeg ut at mandlene mine var både hovne og røde med hvite flekker. Så det første jeg gjorde da jeg sto opp i dag var å dra på legevakta og få sjekka det. Strep test: negativ. CRP: negativ. Så det ser ut til å være virus. Og da er det bare å smøre seg med tålmodighet og vente på å bli bedre. Og hva passer vel bedre på en dag som denne, enn et lite throwback til dagene hvor vi hadde øre-nese-hals?



Øre-nese-hals, eller LOR som vi kaller det (otorhinolaryngology), hadde vi først på barnesykehuset i Riga, Bernu kliniska universitates slimnica som ligger litt utenfor sentrum, og senere på Gailezers som ligger laaangt ute i ingenmannsland, ut av sentrum, forbi et ubebodd område, gjennom en skog og så enda litt til. DER ligger Gailezers liksom, og der har vi hatt både LOR, cardiology og radiology. Det blir en del turer i løpet av et semester, på stappfulle busser som lukter av både det ene og det andre.

Men uansett, i LOR fikk vi i tillegg til å lære en del teori, prøve oss på en del praktiske oppgaver. Som å titte hverandre opp i nesegrevet og telle hverandres busemenn. Og det er jo gøy når man studerer medisin. Å få gjøre noe praktisk, mener jeg. LOR er et av mine favorittfag hittil, men det kan jo endre seg fort bare vi kommer litt dypere inn i den kliniske delen av studiet.

Liker

Kommentarer


Hei. Nå har jeg bare to vakter igjen av denne uka, før jeg kan si meg ferdig med Oslo for denne gang. Jeg syns ikke jeg gjør noe annet enn å jobbe, spise og sove, men det er kanskje normalt i arbeidslivet? Ikke vet jeg. Jeg koser meg veldig i hvert fall, og det er en sann glede å gå på jobb. Til sommeren skal jeg jobbe der fullt. Det blir bra!

Her om dagen, eller kvelden er vel mer riktig, var jeg kjempeklar for kveldsvakt. Lite visste jeg at den skulle bli til en 17-timers dobbeltvakt. Jeg kjenner det fremdeles i kroppen, for å si det sånn. Selve natta gikk greit, jeg har jobbet nattevakter før så det var ikke noe nytt. Men de siste 10 minuttene var ganske krise og jeg hadde mest lyst til å legge meg i en av sengene og sove der i stedet for å sette meg på bussen og kjøre hjem. Det er i slike øyeblikk at små gleder blir store:

Når du har 15 minutter til bussen går, Narvesen har åpnet og det lukter varme kanelboller helt ned til heisen. Mmm


Det hele endte meg at jeg sovnet på bussen og glemte å gå av på riktig sted. 3 stopp senere og etter en veldig våt spasertur i øse-pøsende regn, kunne jeg endelig legge meg i senga. Nå skal jeg gjøre meg klar for en ny vakt, vi snakkes!

Liker

Kommentarer


Hei dere. Nå er jeg på plass i Oslo og skal jobbe på Ahus. Det dukket jammen opp seks vakter på løpende bånd her, så nå har jeg nok å gjøre en uke fremover. Tenk at det er lørdag i dag! Jeg har helt mistet oversikten. Og døgnrytmen. Det hjelper ikke akkurat med tidligvakter og senvakter annenhver dag. Men, men. Man får sove når man blir gammel.

Jeg koser meg sånn på jobb på ortopedisk avdeling. Jeg gleder meg til hver vakt og nyter hvert sekund. Ingen tvil om at jeg er i rett bransje. Det hjelper også mye på motivasjonen til å dra tilbake til Riga for å fullføre studiet jeg begynte på. Jeg har begynt å glede meg!

Liker

Kommentarer