Semesterets siste time i Obstetrics and Gynecology er over. Det er litt trist, jeg likte virkelig dette faget! Hvem hadde trodd det? Jeg har gledet med til å begynne med blokkfagene og endelig få se hvilke sider av medisin som er aktuelle for meg, og så traff jeg på første skudd! Hvis dette fortsetter, kommer jeg til å ha et problem når jeg skal velge spesialitet. Hehe, antakeligvis kommer jeg ikke til å være like glad i alle fag. Neste uke for eksempel; jeg er litt spent på å se hvor godt jeg kommer til å like Psychiatry. Vi skal bare ha 6 dager med det faget, så om det skulle være helt forferdelig, varer det heldigvis ikke så lenge. Jeg har en følelse av at det kommer til å bli intenst.


Obstetrics and gynecology har vært så spennende, jeg koser meg med stoffet og nærmest gleder meg til å sette meg ned med bøkene. Det havnet fort på lista over mulige fremtidsplaner, for å si det sånn. Etter timen i dag fikk jeg være med læreren vår på en kort runde hos to pasienter før vi gikk ned på kontoret til head midwife for å fylle ut et skjema for volunteering på Maternity Hospital. Det betyr at man får følge en lege på jobb og se litt mer av hva man gjør utenfor klasserommet. Hittil har vi fått kjenne på én mage og sett på (ikke rørt) 4 babyer på intensivavdelingen. Jeg hørte noe om at det ikke er før 5. året eller så at man skal undersøke pasienter på egenhånd. I frivillig praksis får man forhåpentligvis sett litt mer. Før man kan begynne som frivillig må man ta X-ray av lungene for å forsikre seg om at man ikke er smittet med tuberkolose, så det skal jeg gjøre på mandag. Gleder meg! 😊


Vi øvde på livredning av nyfødt baby på mandag


På tirsdag hadde vi undervisning på RSU Medical Education Technology Center, eller bare Technology Center som vi kaller det. Det er omtrent det eneste stedet som minner deg på at det er 2016. Latvia ligger noen tiår bak i alt egentlig, men technology center har de virkelig satset på. Jeg husker fortsatt oppstandelsen i 2014 fordi den svenske dronningen skulle besøke senteret. Kanskje ikke så rart, jeg hadde nok vært litt gira om det var Dronning Sonja som kom på besøk 👑


Som dere kan se er det veldig nytt og stilig på Technology Center. Ikke noen dommedagsmaskiner fra gamle Sovjet der i gården. Det er synd at vi ikke har undervisning der litt oftere, for det er mye bra utstyr som simulerer praktiske sider av studiet. Hadde jeg fått valget mellom en dukke som føder og den éne russiske pasienten som vi fikk stille noen spørsmål med læreren som tolk, hadde jeg valgt dukken hver gang. Ettersom det er et noe sensitivt fagområde, forstår jeg jo at det ikke er mange pasienter som sier ja til at elleve medisinstudenter skal være med på diverse undersøkelser. Da er det bra at vi har dukker å leke med.


Vi må øve på å kjenne igjen hodet til babyen og finne ut i hvilken vinkel det ligger. Tittei!

Dette kalles Leopold's maneuvers: man palperer magen for å kjenne om babyen ligger med hodet opp eller ned, mot høyre eller venstre, og om den har "festet" seg

Det var også disse, for å øve på vaginal examination

Til slutt fikk vi en case hvor vi skulle undersøke en gravid kvinne på klinikken, stille de rette spørsmålene, finne ut om fødselen var i gang eller ikke og til slutt ta i mot babyen. Det var fire forskjellige cases, og den ene gikk ut på at en overvektig kvinne kom til ER med smerter i nedre rygg og mage-regionen, tror ikke hun visste at hun var gravid en gang. Hun hadde ventet i ca. fire timer på en lege, og da hun endelig ble undersøkt hadde hun full dilatasjon av livmorhalsen, vannet hadde gått og fødselen var i gang. Dette er en ekte case, ungen ble født i heisen. Er det mulig?


Congratulations, it's a girl!


En annen artig ting som skjedde her en dag var da en litt eldre lærer kom inn i klasserommet vårt mens vi jobbet med en oppgave og læreren vår var ute. "Who is your teacher?" Alle bare ser på hverandre og ingen svarer. Læreren gjentar spørsmålet flere ganger, og noen stotrer frem et navn, som vi tydeligvis uttalte helt feil så det var ikke bra nok. Det hadde ikke slått meg at dette kunne skje, man får liksom ikke med seg navnet til læreren første gang de introduserer seg, og så er det aldri noe fokus på det senere. Eller behov for den saks skyld. Vi sier for eksempel "excuse me, could you please explain that again". Men det er i grunn litt respektløst å ikke kunne navnet på læreren, spesielt med tanke på hvilket land vi studerer i. Det syns tydeligvis denne gamle dama også, for hun sladret på oss på latvisk da læreren vår dukket opp. Hun er supersøt så det var ikke noe stress. Men note to self: lær deg lærerens navn først som sist.

Liker

Kommentarer

I dag tidlig våknet jeg til 2 fine beskjeder. For det første var timen vår avlyst fordi læreren var syk (ikke at det er fint at hun er syk, men jeg var ikke klar for å begynne dagen klokka 6 for å si det sånn) og den andre beskjeden var fra facebook; i dag er det nøyaktig ett år siden jeg skrev dette innlegget 👇



Jeg skal bli kirurg. Ferdig snakka. Vi har vært på omvisning på operasjonssalen sammen med den nye superdupre læreren vår i dag, og det var helt fantastisk! Læreren jobber egentlig som kirurg på barnesykehuset der vi har øre-nese-hals, og i dag fikk vi se litt mer enn bare ENT department. Han tok oss med opp i 3. etasje for å se på bittesmå babyer. De var veldig søte, jeg prøvde bare å ikke tenke på hvorfor de var der. Det var ikke så lett der de lå innpakket i tuber og ledninger. Nede i 2. etasje fikk vi på oss skikkelige uniformer, og fikk se hvordan operasjonssalen fungerer med alle maskinene og alt som hører med. Han viste oss hvordan de skrubber hendene og hvordan de må holdes for at de skal være sterile, og vi fikk kursing i hvordan man setter på seg sterile operasjonsfrakker og hansker. Alt dette fikk jeg også prøve i 5. semester da jeg var med på en operasjon med den forrige læreren vår, men det var uansett gøy å gjøre det igjen. Jeg tror gliset mitt taler for seg.

Fikk skikkelig Grey's-vibber av dette rommet

Her er vi hverandres scub nurse

Spesialtilpassede briller med lupe for å se de bittesmå barnekroppene


Se hu koser seg i grønt, a!


#medisinstudent #medisinstudiet

Liker

Kommentarer


A: Selvfølgelig har vi fadderuke i Riga. Hvordan skal man ellers komme seg gjennom et langt semester, sier nå jeg. Men vi har vel ikke akkurat fadderuke ettersom vi ikke har faddere, og ikke varer det en uke heller. Men vi har velkomsthelgen arrangert av ANSA Latvia, og den er minst like bra! En helg fylt med fest og kalas, boyz and booze. Og det begynner allerede i morgen!

Fra velkomsthelgen 2013 - blått lag!


Fredagen er det beste med hele velkomsthelgen, da er det rebusløp i gamlebyen. Det er så moro, og man blir kjent med gamlebyen mens man løper fra bar til bar og løser oppgaver og samler poeng. Jeg vil ikke røpe for mye nå, dessuten er det litt annerledes hvert år siden arrangementansvarlige i ANSA-styret sjelden er de samme hvert år. Men de skuffer aldri og jeg har store forventninger til velkomsthelgen 2016. Jeg skal sitte på post denne gangen, og vi har planlagt masse gøy for gruppene som kommer forbi!

Velkomsthelgen 2014 - "dyrehagen" hvor vi krasjet et brudebilde


Lørdagen er vanligvis litt roligere, med koselig middag og kåringer fra fredagens konkurranser, før det setter i gang igjen! Nå vet jeg at det går rykter om alkoholvanene til utenlandsstudenter generelt, og det må jeg bare få si: vi holder ikke på sånn hele året, altså. I hvert fall ikke alle av oss. Jeg fatter ikke hvordan noen holder ut en hel uke med dette. 


Fra velkomsthelgen 2015 - "E for eventyr"


La oss løfte glasset og ønske velkommen til det nye semesteret, de nye studentene og de nye sene kveldene under leselampa. Bånski! 🍻🍸


  • Q&A

Liker

Kommentarer