I november hadde klassen en time med obduksjon som en del av curriculum i Infectology. Det var en ganske syk opplevelse, og det har bare tatt meg et halvt år å skrive om det. En obduksjon for de som ikke vet det, er en undersøkelse av en kropp post-mortem (etter døden) for å finne dødsårsaken og kanskje oppdage sykdommer som ikke var kjent mens personen levde. Det kan også kalles autopsi.

Hvis jeg husker rett, undersøkte patologen en gammel mann (et sted mellom 70 og 80 år) som døde etter et kort sykehusopphold. Kona mente at sykehuset ikke hadde gjort jobben sin, og krevde en forklaring. Da vi åpnet opp (jeg sier vi, men jeg mener patologen), fant vi en tumor i en nyre som var kjent fra før, men også en tumor i hjertet som ikke var kjent fra før. Det var også noe i hovedpulsåren, og noe rart i lungene som jeg ikke husker hva var. Patologen mente at denne tumoren i hjertet mest sannsynlig var en egen tumor, og ikke en metastase fra nyren. Han sa at det var et sjeldent funn, og at det mest sannsynlig var den eneste vi kom til å se i løpet av vår karriere.

Det var... hva skal man si... spesielt å se hvordan patologen systematisk jobbet seg gjennom en menneskekropp. Jobber. Det er jo en jobb. Det var også spesielt å jobbe med et så ferskt objekt, med tanke på de kroppene vi fikk se på Anatomikum de første årene med anatomi. Jeg er takknemlig over at det finnes de som syns dette er interessant nok til å ville bli patologer!

Liker

Kommentarer

Jeg fikk et spørsmål fra Cecilie tidligere i mai, som jeg tenkte jeg skulle prøve å svare på før det blir juni:

Hei! Jeg starter på studiespesialisering til høsten, og har tenkt til å ta p-matte og samfunnsfaglige fag (+biologi) istedenfor realfag grunnet dårlige lærere. Jeg er ganske flink på skolen, med 6 og 5 i de fleste fag, bortsett fra matte der jeg har 4. Jeg har hele livet hatt en plan/drøm om å studere medisin, og har planer om å ta opp kjemi etter vgs, slik at jeg kan studere i utlandet. Men, som back-up har jeg sykepleien eller paramedic viss alt skulle gå skeis 😊 Derfor lurer jeg på om hvordan det er å studere medisin dersom man ikke har hatt teoretisk matte, fysikk og realfagsmatte? Vil det være flere utfordringer knyttet til medisinske prosedyrer som trenger matematisk forståelse, eller i forhold til fag/emner? Og hvilke fag hadde du fordypning i før du begynte på medisinstudiet i Riga? Du er en inspirasjon for meg, og jeg digger innleggene der du skriver om hvordan medisinstudiet i Riga er, oppbyggingen og selve hverdagen som student. Jeg håper du skriver mer om studiet når du har anledning for det, for det for meg en veldig inspirerende lesning. Spesielt for meg som ønsker å studere medisin, og som har RSU i tankene når det gjelder universitet 😊

A: Først må jeg bare si tusen takk for den fine kommentaren! Det er nettopp på grunn av slike fine meldinger at jeg fortsetter å ha motivasjon til å skrive til dere.

Det dere må huske på når dere leser dette, er at jeg er bare en medisinstudent og ingen studieveileder. Jeg kan bare svare og gi råd utifra det jeg vet og tror, og det som har fungert for meg.

Dette med dårlige lærere er et problem som er vanskelig å unngå, særlig hvis man bor i en liten by med få alternativer. Da jeg gikk på videregående var det ikke dårlige lærere som var problemet, men heller det at de krevde så mye og at det var enklere å få et fint vitnemål på samfunnsfaglinja fordi det var visse realfaglærere som ikke engang ga 6’ere. Men jeg vil uansett råde deg som vil studere medisin til å velge realfaglig linje på videregående, uansett om du planlegger å ta opp fag etterpå eller ikke. Det å pugge til en kjemiprøve er noe helt annet enn å pugge til en rettslæreprøve, og jeg tror det har mye å si at man får kommet inn i det så fort som mulig.

Det er mye fokus på både biologi og kjemi på medisinstudiet. Vi har Medical Chemistry og Biochemistry, Cell Biology og Microbiology. Og jeg tror det er en stor fordel å ha deltatt i skoletimer og forsøk på videregående. Jeg hadde fagkombinasjonen matte T, S1+2, kjemi 1+2, fysikk 1 (og rettslære 1), pluss at jeg gikk opp som privatist i biologi 1 og matte P1 vårhalvåret i VG2. Biologi tok jeg fordi jeg fant ut litt for sent at det sikkert var lurt å ha det på vgs, og P-matte tok jeg for å forbedre 4'eren fra førsteklasse på vitnemålet (så den erstattet karakteren i T-matte). Fysikk vil jeg tro at du klarer deg uten, det var ikke veldig avansert pensum da jeg hadde Medical Physics på første året i hvert fall. R matte har jeg også klart meg fint uten. Og det er ikke sånn at det er helt krise om man ikke har hatt kjemi på videregående heller, de to første årene på medisin er beintøffe uansett og det kreves mye lesing uansett. Det jeg sier er at det kan bli litt enklere å komme seg gjennom fagene på medisin om du har jobbet med det før.



Ting har også endret seg siden jeg begynte, og for de som ikke har lest innlegget om nye opptakskrav på RSU, her er de viktigste punktene:

  • De kalkulerer ikke lenger et gjennomsnitt av alle realfagene dine, fordi nå er det enkelte fag som teller mer enn andre
  • OBLIGATORISKE FAG ER BIOLOGI, KJEMI OG ENGELSK
  • Du må ha karakteren 4 i de obligatoriske fagene for å kunne søke; det er minimumskriteriet men høyere karakterer øker selvfølgelig sjansen for å komme inn
  • Den siste karakteren veier tyngst, det vil si at hvis du har biologi 1 og biologi 2, er det biologi 2 de ser på
  • Matte og fysikk er valgfrie fag, de er ikke avgjørende på noen måte for å komme inn, men kan trekke deg opp hvis karakterene i de obligatoriske fagene er lave (altså 4)


Helt til sist vil jeg si at om du virkelig vil, så får du det til. Og hvis du er usikker, så er det vel bedre å prøve og heller finne ut at det ikke var noe for deg, enn å gå og lure resten av livet? Men det finnes andre alternativer, som Cecilie skriver, og sykepleier eller paramedic er ikke dårligere utdannelser.

Håper dette kan hjelpe og motivere dere som vurderer å studere medisin, ta kontakt om det er noe annet dere lurer på!

  • Q&A

Liker

Kommentarer

Her står hele gruppe 62 utenfor Narvesen i 10-minutteren i ophthalmology i dag, minus bursdagsbarnet Eirin som tok bildet!

Vi har hatt en uke hvor vi har lært om øyesykdommer og nå sitter jeg med forberedelser til morgendagens siste time og praktiske eksamen. Vi har lært om sykdommer som glaukom og katarakt - eller grønn stær og grå stær, diabetic retinopathy og age related macular degeneration som jeg ikke aner hva er på norsk. Åh, og retinaløsning og blodpropp i øyet, øyekatarr, keratitt, uveitt... Og noen øyelege kommer jeg nok aldri til å bli. Men i dette faget som de fleste andre, tar jeg med meg de viktigste diagnosene til turnustid og videre utdanning - man vet aldri når man har behov for å kunne litt om røde øyne eller plutselig tap av syn.

Dette ble en kort oppdatering. Jeg ville bare fortsette den gode rutinen med å oppdatere dere litt oftere i disse dager mens det ennå er tid til sånt. Klem fra meg!

Liker

Kommentarer