Jeg tenkte at spørsmål om økonomi kan være noe mange lurer på, så her deler jeg svaret på en mail jeg fikk fra en fremtidig medisinstudent for en liten stund siden. Mailen var veldig lang (hehe), men temaet er kort fortalt økonomistyring for utenlandsstudenter og hvilke løsninger som er lure; hvilke banker, bankkort, store summer på kortet til enhver tid, sparing osv. Sparing var for så vidt ikke en del av spørsmålet, men jeg tok det med uansett.


A:

Det er mange muligheter her. I begynnelsen (vi snakker 2012) opprettet jeg en latvisk bankkonto i DNB, fordi jeg trodde det var lettere å betale husleie fra denne kontoen. Det viste seg å bli mer stress enn det hjalp meg, og jeg har i ettertid gått over til å betale husleie via utenlandsbetalingsfunksjonen i min norske nettbank. Det er noen ekstra klikk, og det koster 50 kr per overføring, men for min del blir det lettere i lengden.

Når det gjelder hvilke banker som er billigst å bruke i utlandet så kan jeg bare snakke om det jeg kjenner til, og det er Jernbanebanken som familien min bruker. Det er kanskje et fåtall av dere som leser dette som har tilgang til den banken, men et lett googlesøk vil sikkert svare på hvilke banker som tilbyr gebyrfritt bruk i utlandet.

Et alternativ er Norwegiankortet. Det er helt genialt. Dette er et kredittkort som er helt gebyrfritt i bruk (gjelder ikke uttak), og du samler poeng for hver krone som du kan bruke til å betale flyreiser med. Dette er jo utrolig praktisk, da flytidene til Norwegian ofte passer med skoletider og hjemreisemuligheter. Og om du til nød må reise med SAS en gang, kan du jo betale reisen med Norwegiankortet og få poeng til din neste flyreise. Dette er ikke reklame for Norwegian forresten, bare min ærlige mening. Les mer om kortet her: https://www.banknorwegian.no/Kredittkort/InfoKredittkort.

Som utenlandsstudent får jeg studielånet utbetalt i 2 omganger. Siste utbetaling var på 104.000 kr hvis jeg ikke husker feil, og det er jo ikke akkurat en liten sum å ha på kortet sitt... Derfor har jeg kommet opp med et bankoppsett som fungerer veldig bra for meg:

* Brukskonto (med kort, nettbank og mobilbank)
* Regningskonto
* Sparekonto (høyrente)
* BSU

Når jeg får studielånet inn på brukskontoen, overfører jeg alt over på regningskontoen før jeg skal betale skolepenger. I januar når jeg har betalt skolepengene (ca 50.000 kr), og skoleåret skal begynne, overfører jeg 3-4 tusen kroner tilbake til brukskontoen hver måned (avhengig av hvor mye jeg trenger), mens jeg betaler husleie og sånt rett fra regningskontoen. På denne måten har jeg alltid kontroll på hvor mye/lite som er på brukskortet.

Mot slutten av semesteret/året har jeg gjerne jobbet hver ferie og har en sum igjen som jeg kan overføre på sparekonto. De siste årene har jeg også begynt med BSU (boligsparing for ungdom, litt sent ute altså. For dere som ikke vet hva BSU er, søk det opp! Du kan få opptil 5.000 kr tilbake på skatten hvis du sparer 25.000 kr på BSU-kontoen per år, så det er jo en god deal. Hvis jeg mot all formodning skulle spare opp mer enn 25.000 kr i året, setter jeg disse på sparekontoen som ikke er BSU, og legger dem i potten til neste års BSU-sparing.


Da tror jeg at jeg har fått sagt alt jeg tenkte å si om den saken! Skriv en kommentar om det er noe annet du lurer på, eller send meg en mail hvis du heller ønsker det 😊


  • Q&A

Liker

Kommentarer

Hvor mye koster det å gå medisin ved Riga? Hjelper Lånekassen deg? Det står 12000 eur pr år man tar på nettsiden deres, blir jo dyrt når man også skal leie bolig. Hvordan klarte du deg gjennom årene ?
håper du skriver et innlegg om dette 😊 det må vel være krevende å være student i utlandet med så høye skoleavgifter.


A:

Takk for spørsmål! Og jeg skjønner godt at det lures. 12.000 euro i året x 6 år er jo en liten formue. Heldigvis stiller Lånekassen opp med lån og stipend som dekker alt du trenger og litt til mens du er student. Vi er heldige sånn sett 😊

I 2012 da jeg begynte på RSU, var det ikke like populært å søke seg hit og skolepengene var betraktelig lavere. Vi har en studiekontrakt på 8.000 euro de første 2 årene og 10.000 de siste 4 årene. Men så vidt jeg vet, står alle igjen med like mye penger etter at man har betalt skolepengene på begynnelsen av semesteret, så Lånekassen gir deg en sum som tilsvarer summen av din studieavgift pluss en konstant sum som du skal leve av. Jeg fant et budsjett jeg satte opp på første semester, så jeg kan vise det som et eksempel:

79.360 kr utbetalt fra Lånekassen

- 30.000 kr avgift

= 49.360 kr igjen å leve for

Utgifter man har i løpet av et semester er husleie (jeg regnet 5000 kr per måned med strøm og vann osv), mat og hygieneartikler som er veldig billig her, og ellers bare kos. Så personlig har jeg aldri hatt noe problem med å leve kun på studielånet mitt. Jeg har allikevel jobbet hver ledige stund jeg har hatt, men de pengene har jeg i stor grad spart eller brukt på ting jeg sikkert kunne klart meg uten. I tillegg har ting blitt bittelitt dyrere her siden jeg flyttet hit og kursen har blitt dårligere, men Lånekassen har skrudd opp støtten tilsvarende.

I begynnelsen er det en del ekstra utgifter man må forberede seg på, som søknadsavgift, engangsavgift (husker ikke hva det var for men det var en del penger), studieavgiften, depositum for leilighet, møbler, sengetøy, fyll til kjøkkenskap osv.

Håper dette svarte på alt du lurte på! Klem fra meg ❤️

  • Q&A

Liker

Kommentarer

Dette er svar til leseren som spurte om ikke vi har obligatorisk sommerpraksis vi må igjennom: 


A: Vi som studerer i Riga har ingen obligatorisk sommerpraksis. Søsteren min studerer i Gdansk (Polen), og der har de 4 uker praksis som de må gjøre i sommerferien sin hvert år, men noe sånt har altså ikke vi. Den eneste praksisen vi har som er obligatorisk er en 3-delt praksis som skal gjennomføres i løpet av 5. året og som man må "forsvare" (det heter defense) på 6. året. Det har vært 5 dager indremedisin, 5 dager kirurgi og 7 dager OBGYN, men nå har de endret det sånn at man kan erstatte OBGYN med en valgfri avdeling, for eksempel barneavdeling eller øre-nese-hals. Jeg har allerede gjort indremedisin og OBGYN, men det kan hende jeg prøver å få hospitere på en barneavdeling ila. 6. året uansett. Det er jo veldig godt erfaring å ta med seg, hvis man allikevel har tid.

For meg som ikke er vant til å måtte bruke halve sommerferien min i praksis uten å få betalt, høres det ganske ekstremt ut. Jeg har jo jobbet som pleieassistent hver sommer siden jeg begynte på medisin, og har satt pris på å ha nok inntekt til å kunne spare litt så jeg ikke sitter på bar bakke når jeg er ferdig med studiene. Men jeg ser absolutt verdien av å komme ut i praksis allerede fra første året. Jeg hadde et ganske ikke-eksisterende forhold til studiet jeg hadde valgt de første - si, 2 årene. Man tror liksom at man forstår hva man har begitt seg ut på, men det er gjerne litt større enn hva man tror. Jeg tror jeg hadde sett annerledes på ting om jeg hadde tilbragt noen dager på norske sykehus de første somrene også, og skulle ønske jeg tenkte på det da. Nå kan jo du tenke på det! 😊


  • Q&A

Liker

Kommentarer